Isegran – en grønn oase midt i hjertet av Fredrikstad

Isegran har et levende maritimt miljø, med et kjent maritimt senter for bygging og rehabilitering av trebåter. Her finnes også Norges eneste båtbyggerlinje og en unik museumshavn med tradisjonsrike båter. Østfolds eldste trebygning ligger her, omringet av en vakker renessansehage. Du kommer til Isegran via Kråkerøybroen eller med Byferga til Smertu.

Isegran er i dag en levende kystkulturpark og et senter for formidling av tradisjoner, historie og opplevelser. Båter blir restaurert i de samme bygningene de en gang ble bygget i, og Isegrans unike historie blir videreført i en grønn oase i skjæringspunktet mellom by og elv. Isegran er også en museumshavn med et vakkert skue av tradisjonsrike båter langs bryggene, de fleste i privat eie. 

Magasinet tilbyr mat, underholdning og vakker utsikt mot Gamlebyen og Vaterland i sør. På øya finnes også maritimt senter for bygging og rehabilitering av trebåter, og også landets eneste båtbyggerlinje.

Isegranhuset, også kalt «Det Gule Huset» og «Empirehuset» ble oppført i 1730, på tuftene av den gamle vaktstua på Isegran og anses for å være Østfolds eldste stående trebygning. Renessansehagen utenfor Isegranhuset ble påbegynt restaurert i 1985 og holdes vedlike hvert år takket være en fantastisk dugnadsinnsats, her kan man også nyte utsikten mot Cicignon, og lytte til sildringen fra vannhjulet i Glomma.

I Renessansehagen på finner du historisk riktige stauder, urter og medisinplanter fra kjente 1700-talls opptegnelser.

Isegran er det første stedet i Fredrikstad som er nevnt i historien. Jarlen av Borgarsyssel, Alv Erlingsson, også kalt MindreAlv, hadde en liten festning på Isegran på slutten av 1200-tallet. I 1670-årene ble øya befestet med en stor batteriplattform, Isegrans tårn og senere ble det anlagt et lite fort som skulle beskytte elveløpet. Inntil 1680 var Isegran Norges eneste orlogshavn.

Under den store nordiske krigen var øya flåtebase for Peter Wessel Tordenskiold. På slutten av 1800 – tallet ble Isegran hovedbase for mineforsvaret av Svinesund og Glomma-munningen.

Bygningene på Isegran eies i dag av Fredrikstad Kommune. Flere av bygningene leies ut til konferanser og selskap.

Isegrans historie

Isegran har alltid vært sentral i Fredrikstads historie, og skrur vi tiden tilbake til siste halvdel av 1200-tallet, var det navnet Alv Erlingsson – MindreAlv - som knyttes til Isegran.

Han var kongelig utnevnt jarl og sysselmann for Borgarsyssel, og hadde sin krigerflåte og store hird stasjonert på øya. Det var sannsynligvis i denne perioden at den første borgen ble etablert på Isegran. Og historien forteller at Alv lot kongens høvedsmann i Oslo, Hallkjell Krøkedans, drepe på øya. Dette ble også slutten på MindreAlvs liv som kongelig betrodd, han ble lyst fredløs, og levde resten av sitt liv på flukt som sjørøver og plyndrer. I 1290 ble han imidlertid tatt til fange etter at han hadde gjenopptatt sine herjinger langs danskekysten, og ble henrettet på steile og hjul.

Alv Erlingssons dramatiske liv og virke førte til en rik flora av sagn og viser, og på folkemunne ble han omtalt som MindreAlv, en mann av liten vekst.

Vi må så frem til midten av 1600-tallet for å finne Isegran i historiebøkene igjen. I 1657 blir Isegran en del av Fredrikstad Festning, og en lang militær periode på Isegran starter. Den kongelige dansk-norske flåte ser Isegran som et strategisk knutepunkt, og etablerer et orlogsverft på øya. I denne perioden ble blant annet den fregatten «Lossen» bygd og sjøsatt på Isegran. Lossen seilte blant annet under kontreadmiral Tordenskiolds kommando inntil den forliste utenfor Vesterøy på Hvaler julaften i 1717.

Den dansk-norske flåten benyttet Isegran som en sentral havn, så Tordenskiold var stadig innom Fredrikstad på sine mange tokt i den store nordiske krig. Utover på 1700-tallet ble forsvarsverkene på Isegran utbygd og forsterket slik vi kjenner det i dag.

Utover på 1800-tallet opplevde Isegran økende sivil bruk og næringsutvikling hvor hovedvirksomhetene hadde utspring i den voksende sagbruks- og stenindustrien. Lagring og utskiping av plank, tømmer og stein var sentrale aktiviteter, og behovet for store lasteprammer førte til at prambyggerier så dagens lys på Isegran.  1800-tallet ble imidlertid avrundet med ny militær virksomhet på øya. I 1890-årene etablerte Kystartilleriet Fredrikstad mineforsvar, og minefeltene i Østerelva og Vesterelva var ferdig etablerte i 1900. Derfor bærer mange av dagens bygninger navn som Minemagasinet, Kabelmagasinet og Kullboden.

Med mineforsvaret ble Isegran igjen en viktig militær sone ved inngangen til det 20. århundre. Stedet hadde fast bemanning, og flere av de ansatte bodde på øya med sine familier. Sommerstid ble det gjennomført rekruttskole på Isegran og øvelser fant sted rundt om på mineforsvarets anlegg i distriktet.

I 1936 etablerte imidlertid Bjarne Aas sitt båtbyggeri på Isegran, og en ny sivil periode så dagens lys på Isegran. Han hadde opptil 60 ansatte i sin virksomhet på øya, og både redningsskøyter, meterbåter, snekker og ikke minst seileren IOD (International One Design) skapte internasjonal suksess basert på Aas’ unike design og ingerniørkunst. Etter hvert som glassfiber tok over som hovedmateriale for fritidsbåter, sank etterspørselen etter Bjarne Aas sine trebåter, og i 1968 ble virksomheten lagt ned.

Velkommen til Isegran – en grønn oase midt i innseilingen til Norges lengste elv, i hjertet av Fredrikstad.