Historisk tabell

1567                    

Fredrikstad grunnlagt i kong Fredrik 2.s regjeringstid,etter at svenske tropper hadde brent Sarpsborg. Den nye byen ble etablert ved østre bredd, nærmere Glommas munning.

1643 - 1600

Omkring 1643-45 skal Fredrikstad ha vært forsynt med en provisorisk voll omkring byens landside. Fra 1658 fikk Fredrikstad økt strategisk betydning idet Norge mistet Båhuslen med Båhus festning. Fredrikstad måtte da sikres med et permanent forsvarsverk. I 1660 hadde byen ved Glomma også fått egen kommandant.

1663 - 1716

Befestningsplaner av ingeniøroffiseren Willem Cucheron ble approbert av kong Fredrik 3. i 1663. Fredrikstad festning ble snart ansett som et av Norges betydeligste forsvarsverker, med magasiner for den sønnenfjelske del av hæren og flåten. I festningens viktigste periode hadde den 200 skyts og skulle disponere opp til 2000 soldater. I tilknytning til hovedfestningen ble det bygget flere utenverker:

Akerøy fort ble anlagt mot sjøen i 1664, og i de nærmeste omgivelsene ble hovedfestningen forsterket med Isegran, Kongsten fort, Cicignon-batteriet og Huth fort. På Isegran, som ligger på en øy i Glomma tvers overfor byfestningen, ble det fra 1670-tallet bygget et fort for å bestryke østre elveløp. Øst for hovedfestningen ble Kongsten fort bygget ut, først provisorisk fra 1677, og fra 1680-årene med permanente anlegg etter general Cicignons planer. Cicignon skanse ble anlagt ved nordvestre elvebredd i 1704. Senere ble også Huth fort etablert med oppgave å forsvare vestre elveløp.

1716

Fredrikstad festning var Tordenskiolds base under  operasjonene på Bohuslänkysten.

1737 - 47

I 1737 ble en betydelig utvidelse planlagt for Fredrikstad festning der Kongsten skulle utgjøre det nye anleggets kjerne. De store utbyggingsplanene ble imidlertid skrinlagt. Istedet ble Cicignon skanse utvidet i perioden 1741-1747.

1760-tallet

En stor bybrann rammet festningen i 1764. Kun et fåtall bygninger sto tilbake: Vaktstuene, kruttårnene og arsenalbygningene. Murtvangen ble opphevet i 1767 fordi byens befolkning valgte å bosette seg i forsteder utenfor byen.

1807 - 1872

I 1807 er ytterligere befestninger omtalt i forbindelse med Fredrikstad: Hestehagen ved Trosvikstanden, Vaterland og Werle-batteriet. I august 1814 rettet svenske tropper et angrep på en redusert Fredrikstad festning, som måtte overgis etter noen dagers kamp. I mars 1815 rykket nordmennene inn igjen, med en bataljon av Nordenfjeldske Regiment. Fra 1861 ble garnisonen redusert. Fra 1869 ble det holdt rekruttskole i Fredrikstad. I 1872 ble det vedtatt at Kongsten og Huth skulle være uten beredskap, og at en del grunn og bygninger kunne selges.

1897 - 1910

I 1897 flyttet feltartillerikorpset til Christiania. Tilbake ved Fredrikstad festning var en offiser, en underoffiser, to overkonstabler og seks mann, men ingen vakt eller post. Forening til Fæstningsvoldenes Forskjønnelse (Foreningen Gamle Fredrikstad) ble dannet samme år.

Fredrikstad og Fredrikshald minedetasjement opprettet i 1899 med Isegran som hovedbase for mineforsvaret av Svinesund og Glommamunningen. Posisjonsartilleribataljonen fikk standkvarter ved Fredrikstad fra 1902. Sammen med Kongsten ble festningen lagt ned som aktivt militært anlegg fra 1903. I 1909 ble Cicignon skanse overført til kommunen og ble et nytt boligområde. Den gamle forstaden med jernbanestasjon hadde vokst til et nytt bysentrum med 15.500 mennesker i 1910. Festningsbyen hadde omlag 1500 beboere, noe som medvirket til bevaringen av Fredrikstad festning og Gamlebyen.

1930 - 1940

Fredrikstad festning med bebyggelse ble listeført som administrativt fredet. Kongsten fort ble åpnet for allmenheten i 1931. Frem til 1934 lå Fredrikstad mineforsvar ved Isegran fort.

1980-tallet

Brakkesletten mellom festningsbyen og Kongsten bygget ut, blant annet med en ny befalsforlegning i 1983 og befalsmesse i 1987-88. Restaureringsplan for festningsverkene ble lagt fram 1987.

1990-tallet

Regjeringen bevilget midler til en større restaurering av festningen. Dette omfattet oppstramming av festningsprofil, gjenskaping av vollgravsystem med raveliner og broer, fjerning av vegetasjon m.m. Arbeidene pågikk i perioden fra 1991 til 1994.

Fra 2002

Forsvaret avvikler sin virksomhet i Gamlebyen, og alle militære enheter legges ned. Forsvaret eier fortsatt festningsanleggene og de militære bygningene, men de fylles nå med sivile leietakere og nye aktiviteter. I 2008 ble hele festningsanlegget og alle de militære bygningene fredet.