Rødshue og StenKunst Hvaler
Rødshue er verdt et besøk hele året, opplev den ville, barske kystnaturen hvor Skagerrak står rett på. Eller ikke alltid så barsk, det varierer fra det stille, solvarme som innbyr til å kaste klærne til livsfarlige stormkast midtvinters hvor en helst bør velge andre aktiviteter.
I kombinasjon med et kaos av vrakstein etter stenarbeidernes slit i forrige århundre og steinskulpturene som er reist i vårt eget gir det kontraster så det holder. Og skiftende vær fra dag til dag og gjennom hele året gjør hvert besøk til en ny opplevelse med nye spennende kulisser.
Om man vil kan et besøk til Rødshue bli en god dagstur. Da starter man ved Hvaler kirke og følger Kyststien som går sammen med Pilegrimsleden fra kirken og helt ut til steinkorset ytterst på Rødshue. Den gamle kirken og området rundt er Hvalers tusenårssted og markerer tusenårsjubileet for kristningen av Norge i 1995, Hvaler kirke er forøvrig nesten like gammel. Stien fører oss gjennom Prestegårdsskogen, ned til Ørekroken, over stranda og på grusveien videre ut mot Rødshue.
Enklere er det å kjøre av Fastlandsveien 300 meter øst for tunnelåpningen og følge skiltet som peker mot Rødshue. Kjør grusveien en drøy kilometer til den slutter ved parkeringsplassen. Gå noen tiltalls meter tilbake langs veien og ut mot Rødshue langs den merkede stien.
Midtveis opp i bakken mellom StenKunst Hvaler og steinkorset går en sti tilbake til parkeringsplassen. Fra steinkorset går imidlertid Kyststien videre ut til Grønne Bakke og Ravneklova hvor det er flere alternative måter å returnere på. Velges et slikt alternativ kan et kart være smart.
Rødshue
Rødshue er Kirkøys sydvestre ytterpunkt, i vest går Løperen som er hovedleden for skipstrafikken inn til Øra havn i Fredrikstad. I syd ser vi Lauer, Tisler og Heia langt der ute mot Skagerrak. Området bærer sterkt preg av steinhuggervirksomhet. Fjellet er ille tilredt, men på en måte virker det riktig at det skal være slik. En gammel anleggsvei går igjennom området. Navn som Hogget og Tobakksbukta forteller litt om virksomheten som har foregått i området.
StenKunst Hvaler
Hvaler kunstforening formulerte sin visjon om prosjektet på Rødshue slik:
«Stenkunst Hvaler er et prosjekt som vil bringe internasjonal kunst til Hvaler lokalisert til Røsshue på Kirkeøy, der en spennende kystlinje er full av rester etter gammel stenhuggervirksomhet. Prosjektet styres av Hvaler Kunstforening i samarbeid med Hvaler Rotary. Målet er å bringe en internasjonalt kjent billedhugger hvert år, som vil jobbe med lokal sten, og etterlate seg et kunstverk i kystlandskapet»
Resultatet ble fem kunstverk i stein, selv om ikke all stein er lokal og mye av arbeidet ble utført før kunstverkene ankom stedet. Uansett, kunstverkene har gitt en berikelse til landskapet her, de vakkert bearbeidede skulpturene gir en fin kontrast til all den kaotisk etterlatte steinen som er resultat av steinarbeidernes slit gjennom mange tiår.
Den første kunstneren her ute var italieneren Allesandro Stenico som i 2005 reiste skulpturen Fortidens vitner. Disse to abstrakte søylene er lagd av en stor blokk med granitt fra steinbruddet ved Urdal. Der ble den store blokka splittet i to og formet til en maskulin og en feminin søyle. Hvilken søyle som er av hvilket kjønn er opp til hver enkelt å vurdere.
I 2006 var det japaneren Makoto Fujiwara som utarbeidet sin Hyllest til Røsshue. Denne hyllesten er til landskapet, men kanskje i størst grad til de som hadde sitt daglige virke her. Han tok utgangspunkt i en nisje steinarbeiderne jobbet i for å få ly for vær og vind. Her har han skapt et rom av de materialene han har funnet på stedet og det har blitt et meditativt sted ut mot, men i ly for det stormfulle havet.
Vegard Hanve har ganske konkret tatt utgangspunkt i lokale materialer. Hans Refleksjon som ble avduket i 2007, tar utgangspunkt i et klippeformet parti av fjellet. Her har han polert deler av fjellet slik at det skal reflektere dette kulturlandskapet som er et resultat av steinhuggernes strev.
Fra Sverige kom Ann Carlsson Korneev i 2008 med sitt prosjekt En vandring mot horisontens ljus. Skulpuren er formet som et øye som fanger inn lyset fra hav og himmel utenfor mot den endeløse horisonten.
Sist ut var Gunn Harbitz i 2009 med sitt kunstverk Gul Lophelia, som er en hyllest til mangfoldet i havet utenfor. Avdukingen av skulpturen ble foretatt få dager før Ytre Hvaler nasjonalpark høytidelig ble åpnet. På åpningsdagen for nasjonalparken var kunstnere her ute for å justere litt på kolben med den gule korallen fra havets dyp. Lett selvkritisk mente hun at den glattpolerte skulpturen kanskje hadde en litt for røff overflate. Hun mente det ikke ville passet i en park, men her ute er det greit.
Teksten er skrevet av Stein Kr Martinsen, forfatter av boken Hvaler for landkrabber.